Jeg mistet Dina min aller første hun i november i fjor. Hund ble påkjørt. Dette var fryktelig trist selvfølgelig. Jeg ville ikke ha meg en ny hund med engang. men etter noen stille og kjedlige mnd uten den firbeinte ble fryktelig kjett..
jeg har maste på mamma i ganske lang tid. men til slutt begynte jeg å se meg litt rundt etter en hund. jeg ringte på opptil flere stykker , men de var ikke en hund som egnet seg til meg. og siden jeg ikke hadde mamma helt på min side enda, så gjaldt det å gå rolig fram.
Men en dag sa mamma at vi kunne reise å se på et valpekull som kun var 20min unna oss. Dette gjorde vi.
vi kom dit og vi hilste på både mor og far til de små. De virka ok. da var det videre til valpene. der sto alle å hang over kanten på valpekassa. ( hørte dem skrek : kos meg, kos meg! ) men der satt det ei lita jente med store øyne og ører å titta på meg :-) jeg løftet henne opp og tok hun med bort fra resten av søskena. Prøvde og leke litt osv. noe som gikk kjempe bra!
:-)
så da skulle hun bli med oss hjem i noen dager, bare for å se hvordan hun var med resten av gjengen hjemme.
hun hilste på den ene etter den andre. Sov hele natta og ble bestevenn med Elli, en border collie på 1år.
så dagen etter ringte jeg og sa ja takk til å kjøpe henne. så nå er hun min, min lille frøken på snart 8uker :-)
Vi skal prøve oss i lydighet, agility, og prøve oss litt som rednings hund. gleder meg !!
Så herlig! Gratulerer som mamma, og lykke til med valpen:) Kos dere.
SvarSlettHilsen Lene;)